-
Undersøkelsen belyser hvordan desentraliserte asylmottak fungerer for
asylsøkere og for vertskommunene.
-
Bruk av oppholdstillatelser med begrensninger for å øke andelen asylsøkere som
dokumenterer sin identitet.
-
I 2013 returnerte 1 900 personar gjennom støtteordningar for assistert retur.
-
Personer fra land utenfor EØS-området må ha oppholdstillatelse for å bo og arbeide i Norge.
-
Rapporten utreder hvilke konsekvenser lang oppholdstid i mottak har for flyktningenes livskvalitet mens de er i mottak og mulige konsekvenser lang oppholdstid i mottak kan ha for senere integrering i arbeid og utdanning.
-
Hverdagsliv i asylmottak.
-
Utprøving av HIPP-metoden i returmotiverende arbeid i mottak
-
Rapporten har analysert effekten av tvangsreturer på valget om å søke assistert retur blant utreisepliktige på norske asylmottak.
-
En vurdering av utformingen av refleksjonsperioden og hvordan den praktiseres.
-
I 2003 ble regelverket for familieinnvandring endret slik at
innvandrere etter asylsøknad med opphold på humanitært
grunnlag møtte skjerpete krav om underhold ved gjenforening
med ektefelle. Rapporten kartlegger effekter av regelendringen.
-
Formålet med denne undersøkelsen har vært å gi en evaluering av advokatordningen. Denne rapporten bygger på et bredt spekter av metodikk, både kvalitativt og kvantitativt.
-
This essay sets the goal for Norway responding to the problems of today and creating a dynamic policy framework for migration that allows policy makers to use migration strategically in meeting the challenges of the future.
-
12 300 innvandrarar vart norske statsborgarar i 2015, ein nedgang på 2 900 frå 2014.
-
15 200 innvandrere ble norske statsborgere i 2014. Den største gruppen var irakere, etterfulgt av afghanere og somaliere. De siste årene har det vært langt flere fra Asia og Afrika som har søkt om norsk statsborgerskap, enn fra resten av verden.
-
Rapporten har evaluert effekten av returavtaler Norge har inngått med andre land.